Færøysk
From Nn P Norsk
(→Færsk) |
|||
Line 68: | Line 68: | ||
um han Olav Tryggvason, | um han Olav Tryggvason, | ||
slik skal ríman snuga. | slik skal ríman snuga. | ||
+ | |||
+ | {{språk}} | ||
[[Category:Språk]] | [[Category:Språk]] |
Current revision as of 18:20, 26 February 2008
Færøysk er et vestnordisk språk som stammer fra vestnorske dialekter på 1000-tallet. Færøysk er mer likt norsk enn islandsk fordi færøysk har hatt tettere kontakt med Norge og England. Færøysk er i det virkelige liv det offisielle språket på Færøyene, men er også brukt av flere nasjoner i Nova Norway.
Contents |
[edit] Alfabetet
Majusklene, eller de store bokstavene: | ||||||||||||||||||||||||||||
A | Á | B | D | Ð | E | F | G | H | I | Í | J | K | L | M | N | O | Ó | P | R | S | T | U | Ú | V | Y | Ý | Æ | Ø |
Minusklene, eller de små bokstavene: | ||||||||||||||||||||||||||||
a | á | b | d | ð | e | f | g | h | i | í | j | k | l | m | n | o | ó | p | r | s | t | u | ú | v | y | ý | æ | ø |
[edit] Lokalt
[edit] Skatval-Brandenburg
Skatval-Brandenburg har en stor andel færøyskkyndige, og disse snakker en versjon som er helt lik den som snakkes på Færøyene.
[edit] Skatval
Skatval har en mindre andel av befolkningen som snakker færøysk som morsmål, og de fleste av disse bor i Forbord fylke. De som snakker den versjonen som ligger nært opp til den "rene" færøysken bor ved kysten i Ryken fylke.
[edit] Færsk
De som bor i Forbord snakker en forenklet og fornorsket versjon der uttalen er mer lik skrivemåten, og med mange importord. Dessutene er mye av den ganske komplekse grammatikken i form av kasus fjernet. De som bor ved kysten i Ryken har derfor klaget over at sendingene på den færøysktalende rikskanalen Kanal 5 kringkastes på den forenklede varianten. For de som bor ved kysten kan nemlig ikke forstå den forenklede færøysken uten å ha lært det som et nytt språk først. Den forenklede færøysken kalles færsk.
I færsk har man også et kortere alfabet:
Majusklene, eller de store bokstavene: | ||||||||||||||||||||||||||||
A | Á | B | D | Ð | E | F | G | H | I | Í | J | K | L | M | N | O | P | R | S | T | U | V | Y | Æ | Ø | |||
Minusklene, eller de små bokstavene: | ||||||||||||||||||||||||||||
a | á | b | d | ð | e | f | g | h | i | í | j | k | l | m | n | o | p | r | s | t | u | v | y | æ | ø |
Legg merke til at ledende o (Ó), ledende u (Ú), og ledende y (Ý) er borte. Å-lyden representeres fortsatt ved Á. Ð/ð uttales om th-lyden i engelsk, f.eks. i ordet that (slik som i islandsk språk). I standard færøysk er den nemlig stum.
Det at kasusene er borte fører til at hunkjønnsord alltid får endingene -in, -ar og -ina i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.
Hankjønnsordene får endingene -en, -ir og -um i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.
Intetkjønnsordene får endingene -an, -i og -um i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.
Det at kasusene er borte endrer også naturligvis resten av språket også.
For å demonstrere forskjellene har vi her det først verset av den eldgamle sangen Ormen lange (Ormurin langi):
Først på norsk:
Vil dere høre kvedet mitt, vil dere på ordene tro, om han Olav Tryggvason, slik skal rimet vende.
Så på standard færøysk:
Viljið tær hoyra kvæði mítt, vilja tær orðum trúgva, um hann Ólav Trygvason, hagar skal ríman snúgva.
Så til slutt på færsk:
Vil deira hoyra kvæði mítt, vil deira á orðum tru, um han Olav Tryggvason, slik skal ríman snuga.
Språk som blir brukt endel i Nova Norway | ||
norsk • engelsk • færøysk • islandsk |