Færøysk

From Nn P Norsk

Current revision as of 18:20, 26 February 2008

Færøysk er et vestnordisk språk som stammer fra vestnorske dialekter på 1000-tallet. Færøysk er mer likt norsk enn islandsk fordi færøysk har hatt tettere kontakt med Norge og England. Færøysk er i det virkelige liv det offisielle språket på Færøyene, men er også brukt av flere nasjoner i Nova Norway.

[edit] Alfabetet

[edit] Lokalt

[edit] Skatval-Brandenburg

Skatval-Brandenburg har en stor andel færøyskkyndige, og disse snakker en versjon som er helt lik den som snakkes på Færøyene.

[edit] Skatval

Skatval har en mindre andel av befolkningen som snakker færøysk som morsmål, og de fleste av disse bor i Forbord fylke. De som snakker den versjonen som ligger nært opp til den "rene" færøysken bor ved kysten i Ryken fylke.

[edit] Færsk

De som bor i Forbord snakker en forenklet og fornorsket versjon der uttalen er mer lik skrivemåten, og med mange importord. Dessutene er mye av den ganske komplekse grammatikken i form av kasus fjernet. De som bor ved kysten i Ryken har derfor klaget over at sendingene på den færøysktalende rikskanalen Kanal 5 kringkastes på den forenklede varianten. For de som bor ved kysten kan nemlig ikke forstå den forenklede færøysken uten å ha lært det som et nytt språk først. Den forenklede færøysken kalles færsk.

I færsk har man også et kortere alfabet:

Legg merke til at ledende o (Ó), ledende u (Ú), og ledende y (Ý) er borte. Å-lyden representeres fortsatt ved Á. Ð/ð uttales om th-lyden i engelsk, f.eks. i ordet that (slik som i islandsk språk). I standard færøysk er den nemlig stum.

Det at kasusene er borte fører til at hunkjønnsord alltid får endingene -in, -ar og -ina i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Hankjønnsordene får endingene -en, -ir og -um i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Intetkjønnsordene får endingene -an, -i og -um i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Det at kasusene er borte endrer også naturligvis resten av språket også.

For å demonstrere forskjellene har vi her det først verset av den eldgamle sangen Ormen lange (Ormurin langi):

Først på norsk:

Vil dere høre kvedet mitt,
vil dere på ordene tro,
om han Olav Tryggvason,
slik skal rimet vende.

Så på standard færøysk:

Viljið tær hoyra kvæði mítt,
vilja tær orðum trúgva,
um hann Ólav Trygvason,
hagar skal ríman snúgva.

Så til slutt på færsk:

Vil deira hoyra kvæði mítt,
vil deira á orðum tru,
um han Olav Tryggvason,
slik skal ríman snuga.