Førskolelærerutdanningen

From Homoproff

”At jeg lever med en kvinne er da min egen, private sak… ” (Kvinnelig pedagogisk leder, september 2005)

Contents

[edit] Planverket

Førskolelærerutdanningen utdanner førskolelærere som skal følge opp Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. Disse to dokumentene er derfor svært sentrale. Vi plukker ut det som vi ser er sentralt i loven og Rammeplanen.

Loven har en intensjon om at barn skal få innsyn i samfunnet gjennom å få erfaringer som gir grunnlag for toleranse, likeverd og likestilling. At barn får erfare den mangfoldige virkelighet er derfor helt sentral:

Barnehageloven §2: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Personalet som rollemodeller blir trekt fram i mange sammenhenger. Også i Rammeplan for barnehagen er betydningen av trygge, tydelige og bevisste voksne trukket fram. Personalet må være bl.a. være bevisste sin rolle gjennom sin væremåte:

Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier bør inngå i personalets pedagogiske drøftingar. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. (s. 7)

Planverket for førskolelærerutdanningen og den generelle delen som gjelder alle lærerutdanninger sier ikke noe spesifikt om homofili. Men det legges vekt på toleranse i et samfunn preget mangfold og ulike familiekonstellasjoner:

Rammeplan for lærerutdanningene, generell del:

Menneskesyn og verdier De verdier som er nedfelt i kulturen, har ofte et sammensatt opphav og røtter i svært ulike tradisjoner. De har blitt utviklet gjennom debatt og brytninger som ofte har medvirket til å skape enhet og fellesskap på tvers av oppfatninger og overbevisninger. Normer, etikk, sed og skikk kan forandres over tid, og ulike samfunn har ulike regler for livsførsel. Slike regler kan gjennomgå forandring og vil ofte være gjenstand for debatt, refleksjon og kritikk. Opplæringen må gjøre klart skillet mellom varige verdier og foranderlige normer og regler, slik at barn og unge både får faste rettesnorer og mot til å fatte egne valg.

Fagplanen ved HiO har i innledningen en spesifikk henvisning til seksuell legning:

Fagplan for førskolelærerutdanning ved HiO, generell del: Oslo har en mangfoldig befolkningssammensetning med ulike familiekonstellasjoner og livsmønstre. Barn vokser opp i et flerkulturelt samfunn, et informasjons - og mediesamfunn som påvirker og gir barn og voksnes liv nye utfordringer og muligheter. Utover i studiet vil studenten få oppgaver og erfaringer som gradvis styrker evnen til å arbeide analytisk og målrettet. Ulike gruppesammensetninger og varierte arbeidsmåter skal forberede studenten til å kunne forholde seg til og samarbeide med ulike mennesker til ulike tider og i ulike sammenhenger, uavhengig av etnisk, sosial og kulturell bakgrunn og seksuell legning.

Intensjonene er ideelle, men blir ikke konkret fulgt opp i fagplanens øvrige deler. Samfunnsfag problematiserer familiebegrepet og kjønnsbegrepet – og en antar at homofili blir tatt opp i denne forbindelse. Det er ikke uttrykt i fagplanen, men noe av litteraturen har homofili som tema. Likevel åpner også denne fagplanen for den private praksis. Læreren setter agendaen.

Det er på bakgrunn av disse overordende dokumentene at vi må definere innholdet i det som skal presenteres for studentene i utdanninga når det gjelder homofili.

[edit] Arbeidet med barna

Den pedagogiske virksomheten om fatter to hovedområder:

  1. Å bekrefte og støtte barnas egne uttrykk når det gjelder å prøve ut identiteter og ikke minst det som handler om å være gutt eller jente uten å være fastlåst i stereotypier.
  2. Å alminneliggjøre ulike kulturelle familiekontekster, deriblant enkjønnsfamilien (der barnet lever sammen med omsorgspersoner av samme kjønn) og eneforsørgerfamilien (der barnet lever sammen med en omsorgsperson, som er homofil).

Førskolelærerutdanningen kan introdusere dette temaet i mange sammenhenger. Homofili må synliggjøres, men kommer også inn under paraplyen kjønnsstereotypier generelt, uavhengig av seksuell orientering. Det krever en mangfoldighet av eksempler, der homofili bør/skal være representert.

[edit] Å bekrefte og støtte barnas egne uttrykk

Fra barna kommer i alderen der de oppdager at eget kjønn er ulikt det andre, tilnærmer det seg grensene for hvordan det er å være den det er på mange måter. Dette skjer ved ulik alder, men vanligvis mellom to og fire år. Barnet eksperimenter med handlinger og språk. Denne egeninitierte utforskingen fører til reaksjoner fra de som omgir barnet. I denne perioden legges et grunnlag for sikkerhet, trygghet og akseptanse – eller for skam, skyld og følelse av ikke å bli sett eller forstått på egne premisser.

Barna prøver ut sin forståelse for hva gutter og jenter kan gjøre i samtaler med hverandre og i samtaler med voksne. De prøver seg ut i rolleleik, eksperimenter i utkledningsleiken og får umiddelbare reaksjoner fra sine venner – og mer eller mindre gjennomtenkte reaksjoner fra de voksne. Barn som viser glede av å kle seg ut som det andre kjønnet eller å gjøre ting som er mer vanlig hos det andre kjønnet vekker ofte bekymring. ”Er sønnen min homo?” blir uttrykt med bekymring av fedre og mødre. Også noen førskolelærere kan vise slik bekymring. Men i denne sammenhengen er det viktig å kjenne igjen barnets naturlige eksperimentering. Og det er viktig å vite at de fleste barn som får anledning til det, vil eksperimentere med å iføre seg det andre kjønnets klær eller atferd.

Det er også interessant at bekymringene er oftere uttalt i forhold til gutter enn til jenter. Det er ok å være ”guttejente”, mindre godtatt å være ”jentegutt”.

I de ulike fagene i førskolelærerutdanningen kan homofili trekkes inn slik:

[edit] Pedagogikk

Bruke eksempler som viser barns eksperimentering i rolleleik når de underviser om barns leik, om voksnes rolle på barns premisser i leiken. Identitets/personlighetsutvikling er en god anledning til å eksemplifisere. Mangfoldighet i barns uttrykk. Også i didaktikk kan diskusjoner om pedagogisk grunnsyn og syn på barn inneholde eksempler der inkludering av kjønnsvariasjoner blir synlige. Arbeide med hvordan vi i samtaler med barn kan finne ut av deres kjønnsoppfatninger og utfordre disse.

[edit] Samfunnsfag

Inkludere homofile problemstillinger i undervisning om hvordan vi arbeider med kunnskap og erfaringer knyttet til familie og kjønn for barna. Å stille spørsmål ved heteronormativiteten – som i korte trekk går ut på å bryte vår ryggmargsoppfatning av at alle jenter og gutter er født heteroseksuelle.

[edit] Norsk

Presentere billedbøker og fortellingsbøker som inneholder gode fortellinger om barn som eksperimenterer med kjønnsoppfatninger og bøker som presenter andre måter barn og voksne agerer annerledes måter å være mann og kvinne på.

[edit] KRL

Diskutere etiske termer som toleranse og liveverd i lys av homofili

[edit] Naturfag

Sette spørsmål ved innlærte holdninger og kunnskaper om at ”naturen er heterofil”, at det i naturen florerer med eksempler på sammekjønnsseksualitet. (Se Homofili i naturen.)

[edit] Matematikk

Unngå heteronormative eksempler

[edit] Musikk

For eksempel synliggjøre komponister og artister som er blitt påvirket av sin legning i sin kunst.

[edit] Forming

Problematisere farge- og mediebruk i kjønnsperspektiv

[edit] Drama

Eksperimentere med roller i utkledning. I samarbeid med pedagogikk sette i gang prosesser som gir studentene nye erfaringer med det å være en annen enn den man er. Gi følelsesmessige opplevelser på det å ikke bli godtatt som den man er, på å måtte gjemme seg vekk, skjule osv.

[edit] Fysisk fostring

Å gjøre studentene våkne for å få øye på barns fysiske uttrykk uten å sette dem i kjønnskategorier. At ikke alle gutter liker å klatre eller at jenter helst vil drive med innemotorikk. Dette handler selvfølgelig om mer enn homofili, det handler om å kjønnssterotypifisere generelt.

[edit] Å alminneliggjøre ulike kulturelle familiekontekster

Uavhengig av om barnehagen har barn som tilhører sammekjønnsfamilie eller homofil eneforsørgerfamilie, skal barn få erfaringer og inntrykk fra det mangfoldige samfunnet. Hva barns hverdagserfaringer blir, er i stor grad opp til barnehagen i samarbeid med hjemmet. Men det er også viktig å diskutere hva barnehagen må snakke med foreldrene om først. Hvor går grensen for foreldrenes rett til å skjerme barna fra erfaringer og opplevelser? Dette eksempelet er fra grunnskolen, men kan likevel si noe om hva denne diskusjonen handler om.

Forfatteren Tor Fretheim reiser mye rundt og leser fra sine bøker på barne- og ungdomsskoler. Et sted, i 2005, møter en lærer ham og ber ham ikke lese opp fra boka ”Kysset som fikk snøen til å smelte”. Denne boka handler om vennskap, sjalusi – og seksuelle følelser mellom to gutter. Begrunnelsen til læreren er at en av guttene i klassen er blitt utsatt for seksuelle overgrep fra en mann. Fretheims reaksjon er: Denne boken handler da ikke om overgrep! Vil det si at en av de andre bøkene – som handler om overgrep, men ikke seksuelle – ikke heller skal leses fra? Nei, det er helt ok at han bruker den. Ved en annen skole leste han fra ”Kysset som fikk snøen til å smelte”, men stanset foran avsnittet der de to guttene kysser hverandre. Etterpå sier den ansvarlige læreren: ”Hadde du fortsatt, ville vi blitt nødt til å innkalle til foreldremøte.”

Seksuell legning og overgrep blir ofte kokt sammen i en følelsesmessig smørje som det ofte er vanskelig å finne ut av. Koplingen homofili – pedofili dukker ofte opp – selv om pedofile overgrep gjøres i større grad av heterofile menn og kvinner enn av homofile. At de normale kontekstene blir presentert for barn er derfor svært viktig. At barn får erfare eller blir fortalt om sammekjønns familier, der barn er glade og trygge, der barna i disse familiene blir elsket og vist omsorg. Det bryr barn seg om. Og det er det som er det normale. Er barnehagen avhengig av foreldrenes samtykke for å fortelle barna dette?

Mange førskolelærere vil oppleve å ha barn i sin gruppe der foreldre eller besteforeldre lever i homofilt samliv. Hvilke holdninger viser førskolelæreren til dette? Blir det underkommunisert, slik den lesbiske pedagogen innledningsvis underkommuniserer sin egen livsform og legning? Ja – jeg ser det. Men må vi snakke om det? Taushet er vår verste fiende. Og barnet det gjelder vil kjenne det. Kjenne at pedagogen ikke vil snakke om dette, og holder hans eller hennes familie ”skjult” eller taus. Hvordan forholder en fordomsfylt pedagog seg til dette barnet? Negativt? ”Nøytralt?” De som er tause sier ofte, når vi spør dem: ”Neimen jeg syns det er så naturlig at det ikke er noe å snakke om”. Men når det blir taushet i stedet for uttrykt inkludering, sementerer den tause undertrykkingen.

[edit] Samarbeid med kolleger

Har det noe å si hvilken seksuell orientering kollegaene våre har? De fleste svarer nei. I det store og hele opplever homofile akseptanse og toleranse på jobben. Men vi ser også eksempler på mobbing og utfrysing.

Nå er det slik at homofile kvinner og menn ikke har grønne neser. (Kim Friele uttalte en gang oppgitt, at hun skulle ønske homofile kunne hatt et ytre kjennetegn, for eksempel grønn nese, slik at vi var synlige og slapp den evige forklaringen). Homoer og lesber ser ut som alle andre mennesker. Det må fortelles om vi skal være synlige. Likevel er innledningssitatet sørgelig typisk: Det er en privat sak hvem jeg lever med. Og det er det jo. Likevel er det ikke det. Hvordan kan det ha seg? Vi lever i et samfunn som på mange måter inkluderer homofile, lesbiske, bifile, transkjønnede og transvestitter. Men det finnes ennå altfor mange unntak til denne akseptansen og toleransen. Synliggjøring er den eneste vei til toleranse. Gruppene vi her snakker om har et eget ansvar i synliggjøringen, som går ut over det å bli godtatt av familie og venner. Selvfølgelig alt til sin tid, når det gjelder det enkelte individ.

Hemmelighold fremmer angst. Tenk om noen oppdager meg? At jeg er som jeg er? Taushet er et uttrykk for mangel på trygghet. Og jo sterkere tausheten er, dess større er frykten. Svært mange som bryter tausheten har positive opplevelser. Enten opplever de at dette har kollegaene forstått for lenge siden eller de opplever å overraske sine kollegaer, men får full aksept. Noen er ikke så heldige.

Førskolelærerutdanningen skal favne om mangfoldet. Homofile er en del av dette mangfoldet. Homofile representerer også på mange måter en særegen kultur, slik den uttrykker seg i dag. Hvordan er studentene i utdanningen rustet til samarbeid med homofile og lesbiske? Dette spørsmålet går naturlig inn i den oppgaven førskolelæreutdanningen har når det gjelder danning. Danningsprosessen omfatter både kulturelle, sosiale og politiske forhold, der eksempler med homoseksuelle problemstillinger må være en del av bildet. I denne sammenhengen er danningsfagene pedagogikk, KRL, samfunnsfag og norsk særlig viktige. Homofili er et godt utgangpunkt når en skal sette lys på studentenes utvikling av holdninger og ferdigheter til å møte det flerkulturelle samfunnet. Problematikken er følelsesladet. Det er lettere å avsløre når ”flinke og politisk korrekte ord” bare er det, og ikke knyttet til følelsene.

Et stort multinasjonalt firma profilerer seg på mangfold. De skal kjennetegnes ved at de rekrutterer mangfold av etnisitet, kultur og legning i organisasjonen. Nøkkelpersoner i bedriften har fått særlig ansvar for å fremme slik rekruttering. Og de får opplæring for å bli bedre til å fylle denne funksjonen. Seminaret brukte homofili som utgangspunkt, nettopp fordi det er letter å avsløre denne manglende bindingen mellom kunnskap og følelser. Deltakerne ble ”paret” enkjønnet. Og fikk i oppdrag å late som om de var par. De skulle gå på byen, med oppdrag på den måten de selv klarte og fant naturlig å bli oppfattet som par. Det gikk godt for resten av verden. Men den indre verden til deltakerne kom i opprør.

Er det grunn til å tro at ikke en slik øvelse ville kunne hatt en virkning også i førskolelærerutdanningen?

Etter egen erfaring er seksuell legning svært uuttalt blant studentene i førskolelærerutdanningen. Utdanningen mister da mulighetene til å kunne spille på de strenger som det uttalte mangfoldet gir. Hvorfor er det slik? Som lærer opplever jeg i samtale med studenter at de skjuler sin legning i praksis. De er redde for å få et spesielt fokus og en negativ vurdering. Denne angsten er først og fremst mellom ørene på vedkommende studenter, men det er klart at angsten er født et sted, et sted utenfor utdanningen. Det er privat. Men det er det det ikke er. Egenarten i arbeid med barn gjør det umulig, som vi skal se i neste avsnitt. Det er snakk om allmenn åpenhet eller selektiv åpenhet. Skal hele verden vite, eller er informasjon om hvem jeg er forbeholdt familie og nære venner?

[edit] Samarbeid med foreldre

Foreldre er tydelige og nærværende i det daglige arbeidet i barnehagen. Derfor er også foreldresamarbeid svært viktig som tema i førskolelærerutdanninga. Barn er umiddelbare og skiller lite mellom hva som er privat og hva man ikke skal snakke om. Barn er nysgjerrige på de som arbeider i barnehagen. Og spørsmål som: ”Har du kjærest?” er noe de fleste førskolelærere må vente seg å få. Det neste er spørsmålet om hva kjæresten heter. Har man sagt A får man si B (man jo velge å si at man ikke har kjærest, sant eller usant). Og da opplever enkelte at de blir konfrontert med egne løgner, den lesbiske som sier et guttenavn, den homofile mannen som sier et jentenavn. Tausheten skal ivaretas. Skal jeg ha fortalt foreldrene om min legning før jeg svarer på barnas spørsmål – eller får det komme i etterkant?

Og hva med foreldrenes privatliv? Foreldre av samme kjønn – hvordan opplever de å bli møtt? Hva ønsker de av taushet eller åpenhet? Hvordan møter vi dem? Hva opplever vi når vi møter dem? Hvordan har jeg fått vite at disse to kvinnene/mennene lever sammen og har oppdrageransvaret sammen? Disse spørsmålene knyttet til den homofile konteksten er nyttige i generell forstand. Eksemplene vi kan bruke i denne sammenhengen forstørrer viktig problematikk når det gjelder foreldresamarbeid generelt, også med foreldregrupper som av andre grunner er marginaliserte.

Foreldre har, som vi har sett, store rettigheter på hva barnehagen skal arbeide med. Det forutsetter åpenhet fra barnehagen sin side, åpenhet i forhold til syn på barn, hva som er viktig for barn, hva barn ”har godt av” osv. Samtidig arbeider førskolelæreren i en situasjon, der det i liten grad går an å si ”at dette får disse barna høre, men ikke de andre”. Man må altså diskutere seg fram til en konsensus. Og å få en stor gruppe til å enes om hva som er privat og uvedkommende og hva som er allment er vanskelig – kanskje umulig? Det vanskelige – og vare/skjøre – med homofili er at det handler om seksualitet knyttet til identitet. Det er så lett å tro at det kun handler om noe som skjer i sengen. Og i den forstand er det privat. Men homofili handler om identitet i mye større grad. Det handler om hvem man knytter sin kjærlighet til. Og er vi ikke åpne om det, reduseres homofili til en ”sengeøvelse”.

[edit] Mannlige førskolelærere/førskolelærerstudenter

Vi har et stort fokus på det å rekruttere menn til førskolelæreryrket. I dette arbeidet opplever en ikke så lite homoangst. Menn er redde for å bli tatt for å være homo om de velger å arbeide i barnehage. Denne problemstillingen er utsatt for massiv taushet fra de mennene som har valgt barnehagen. Det heteronormative er slående i mange mannlige førskolelæreres praksis. Og dette fører i stor grad til at det er et ganske stereotypt og tradisjonelt mannsbilde som tegnes, i en kontekst der mannen har valgt et utradisjonelt yrke. Dette er kanskje en årsak til at mange mannlige homofile førskolelærere er selektivt åpne. De kjenner seg ekskludert fra den heterofile majoritet av mannlige førskolelærere. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at det er slik, men det er en grunnleggende personlig erfaring etter mange år i arbeidet med rekruttering av menn til barnehagen. For alle menn i utdanningen er det viktig å bli konfrontert med egen seksualitet i den hensikt å styrke tryggheten og å redusere angsten for å bli tatt for å være homofil. Og for å inkludere de homofile mennene. En homofil mann er en mann, ikke et vesen fra en fremmed klode. (Denne hensikten omfatter selvsagt lesbiske studenter også, men ”mann i barnehagen”-koden er spesiell og har noen konnotasjoner som ikke i den grad berører lesbisitet.).

[edit] Ressurser

Retrieved from "http://editthis.info/homoproff/F%C3%B8rskolel%C3%A6rerutdanningen"
Personal tools