Allmennlærerutdanningen

From Homoproff

”Nei, her er det unødvendig med besøk fra LLH, for vi har ingen homofile elever her i Gudbrandsdalen.”

”Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig.” (Fra generell del av L97/Kunnskapsløftet)

Lærere i grunnskolen står ovenfor to viktige oppgaver som har med homofile å gjøre: å medvirke til at elevene får gode kunnskaper og holdninger slik at de blir rustet ”til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Kunnskapsløftet) og å medvirke til at alle elever blir møtt med respekt under skolegangen. Derfor trenger lærere kunnskaper om homofili. (Under arbeidet med læreplanene i Kunnskapsløftet prøvde noen seg med å si at ”ikke alle særinteresser kan representeres i planene”. Da reagerte Kristin Clemet med å si at ”homofili ikke er et tema som er en særinteresse, men har allmen gyldighet” (Blikk nett 16. februar 2005).)

I allmennlærerutdanningen kan arbeid med dette skje innad i de enkelte fag eller på tvers av fag, og nedenfor gis eksempler på begge deler.

I skolen ser vi tendenser til at lærere ofte utsetter seksualundervisningen til andre skoletrinn eller andre fag. Forestillingen om at seksualitet generelt og homoseksualitet spesielt er så vanskelig å undervise om, er utbredt. I tillegg finner man eksempler på vranglære som antakelig kan ses som et resultat av ønsket om å årsaksforklare homofili. Her kommer teorier om gener, sykdommer, varig svekkede sjelsevner og tragiske oppvekster inn, og utelatt blir kjærligheten, lykken og forelskelsen som er en stor del av det å være homofil – uansett årsaker. (Monica Wegling i Trine (hjerte) Marit)

Heteronormativitet gir seg i skolen utslag i at elevene antar at ”alle andre” elever er heterofile, noe som blant annet kan gjøre at det føles ensomt å være homofil eller lure på om man er det (se Utvikling av seksuell identitet hos unge mennesker). Men også en del lærere tror at alle deres elever er heterofile. Å rokke ved denne antagelsen må være et viktig mål for lærerutdanningene.

”Jeg håper og vil at det norske skolesystemet skal kobles inn. Og at tema angående homofili skal bli snakket om. Fordi det er en psykisk belastning å gå rundt og føle at en ikke blir akseptert.” (Heng, ca. 27 år, innvandrer fra Sørøst-Asia, fra rapport om homofil innvandrerungdom. )

Lærebøkene i grunnskolen har hatt varierende kvalitet når det gjelder dette området (se Smestad (2005)). Dette bør lærere være oppmerksomme på, slik at de kan kompensere for dårlige lærebøker.

”Undervisning om [homoseksualitet, biseksualitet, transseksualitet] handlar om demokrati, om jämställdhet, mänskliga rättigheter. Ett uttalad motstånd, motiverat av åsikten att det handlar om sex, beror inte på attityder från homosexuellas sida, det handlar om talarens egen inställning.” (Anders Birgander: Avvikande eller annorlunda, Tidskrift för lärarutbildning, nr 1-2 2004 s. 49-60.)

Contents 1 Eksempel på ”generelt” undervisningsopplegg 1.1 Litt om hvorfor dette temaet er viktig for lærere 1.2 Noen teoretiske perspektiver 1.3 Litt om hvordan man kan jobbe med dette i skolen 2 Eksempler på hvordan temaet kan trekkes inn i de enkelte fag 2.1 Norsk 2.2 Pedagogikk 2.3 Matematikk 2.4 KRL 2.5 Engelsk 2.6 Natur- og miljøfag 2.7 Samfunnsfag 2.8 Kroppsøving 2.9 Kunst og håndverk 2.10 Musikk 2.11 Heimkunnskap 2.12 Drama

Eksempel på ”generelt” undervisningsopplegg

Dette eksemplet er en tretimers forelesning som er holdt som fellesforelesning for allmennlærerstudentene i 2. klasse, det vil si med potensielt 300 studenter, men reelt sett langt færre.

En tredelt forelesning:

• Litt om hvorfor dette temaet er viktig for lærere
• Noen teoretiske perspektiver
• Litt om hvordan man kan jobbe med dette i skolen

Litt om hvorfor dette temaet er viktig for lærere

• Jeg starter med et spørsmål: ”Bør en homofil lærer være åpen om at han/hun er homofil?”, og ber studentene tenke gjennom det. Så spør jeg ”Bør en heterofil lærer være åpen om at han/hun er heterofil?”
• Jeg gir en elendighetsbeskrivelse for å vise hvorfor temaet er viktig, for eksempel fra Stortingsmelding 25 (2000-2001) om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg. En slik må i tilfelle nyanseres med at de fleste har det bra.
• Jeg skiller mellom fire grunner til at lærere bør ha et reflektert forhold til seksuell legning:
  • Av hensyn til elever som definerer seg, eller senere vil definere seg, som homofile/ bifile. (I denne sammenhengen morer jeg meg med å regne ut sannsynligheten for at ingen elever i en gruppe på 27 elever er homofile, hvis for eksempel 5 % av befolkningen er homofile. Akkurat det regnestykket passer vel best for en matematikklærer…)
  • Av hensyn til andre elever som i øyeblikket ikke har etablert noen seksuell identitet. (”Finne seg selv”-prosessen blir unødig vanskelig hvis et av alternativene forbindes med skam og stigmatisering, se for øvrig Utvikling av seksuell identitet hos unge mennesker.)
  • Av hensyn til elever med homofile/bifile foreldre, slektninger, venner. (Å føle skam pga. foreldres seksuelle legning er ikke så mye bedre enn å føle skam ved egen seksuell legning.)
  • Av hensyn til ALLE (Alle har godt av at mangfold verdsettes.)

Noen teoretiske perspektiver

• Hva er homofili og bifili?
• ”Skapt sånn”/”blitt sånn”. (Jeg synes det er greit å stille spørsmålene ved heterofili istedenfor homofili, for ikke å signalisere at heterofili er noe selvsagt mens homofili er noe som må forklares.)
• Heteronormativitet Det finnes en rekke ressurser som spiller på at vi ufrivillig antar at folk er heterofile inntil vi blir fortalt det motsatte. Et eksempel er et dikt av Jonny (19 år) (Fra ”Dine sider” i ”Det Nye” 40/1986, sitert i læreboka ”Underveis. Samfunnskunnskap 10”.), som jeg pleier å bruke. En reklamefilm fra Ungdomstelefonen fra noen år tilbake spiller på det samme. Kortfilmen ”Different” egner seg også.
• Selvlysende/usynlig. (Se Å "komme ut") Et sitat fra en amerikansk lærerinne, som først levde sammen med en mann og deretter sammen med ei dame, er interessant i denne sammenhengen. (”Som heterofil lærer hadde jeg uproblematisk innbakt heteroseksualiteten min i klasserommet, selv om jeg ikke tenkte på det sånn. Så, etter at jeg ble sammen med ei kvinne, føltes det jeg tidligere hadde gjort uten å tenke over det, rart, skakende, fryktskapende. Hvorfor kunne ikke jeg bare holde ”privatlivet” mitt utenfor lærerjobben? Hvorfor ble jeg drevet til vanvidd av spørsmål om hva jeg burde gjøre? Hvorfor hadde endringen i seksuell identitet endret forholdet mitt til elever og til undervisning? Hvorfor hadde endringen påvirket følelsene mine?”)
• Minoritet i annen potens

Litt om hvordan man kan jobbe med dette i skolen

Her er det naturlig å komme litt inn på hva L06 sier om homofili. I den samme sammenhengen går det også an å ta fram eksempler på hva lærebøkene i grunnskolen faktisk sier om homofili. I Smestad (2005) trekkes det fram tre ”fallgruver” som mange lærebøker går i, og som lærere i grunnskolen må passe seg for:

• Homofile er ”de andre”: man bruker ordbruken ”de homofile”, mens man bruker en kameratslig ”vi” når man snakker om heterofile ekteskap, for eksempel.
• Homofili er problematisk: man skriver mye om problemene med homofili, men ”glemmer” å nevne det vakre ved kjærlighet.
• Forelskelse er heterofil: man skriver side opp og side ned om heterofil kjærlighet, men ”glemmer” å ta med noe eksempel på at også homofile forelsker seg. Så omtales homofili som ”seksuell tiltrekning”, og man ”glemmer” å ta med at det også handler om forelskelse.

Man kan komme inn på hvordan man kan jobbe med homofili i de ulike fagene. Å se på Sjekkliste for skoler kan også være en idé.

For øvrig har jeg brukt den 37 minutter lange filmen ”Det är självklart” (”It’s elementary”), som er god når det gjelder å vise ulike måter å jobbe med homofili i grunnskolen – og også at barn har kunnskaper om homofili.

Eksempler på hvordan temaet kan trekkes inn i de enkelte fag

Norsk

Homofili har på flere måter sin plass i norskfaget. Mange forfattere var eller er homofile eller bifile (for eksempel Karin Boye, Walt Whitman, Marcel Proust, Alf Prøysen og Selma Lagerlöf), og for mange av disse er deres homo- eller biseksualitet en interessant innfallsport (blant mange) til deres diktning.

Seksualitet generelt og homoseksualitet spesielt er langt mer enn kropper og bytte av kroppsvæsker. Uten at vi kanskje er oss det bevisst til enhver tid, er seksualiteten – som en så viktig del av menneskets natur – noe som har manifestert seg i vår historie og vår kultur; kunnskaper vi kan tilveiebringe hvis vi bare vil. Et slikt perspektiv kan gi ny og bredere historie- og kulturforståelse, fordi det vil handle om å forstå historiske objekter på deres egne premisser. Litteraturhistorien ville ikke sett ut slik den gjør hvis mennesket ikke hadde evnet å elske, heter det, og man tenker på den store delen av litteraturen hvis hovedemne er nettopp kjærlighet. Dessverre tas det for gitt at det er den heterofile kjærligheten og begjæret som er et hovedpremiss for litteraturen, og det er kanskje på tide – ikke å bytte ut det heteroseksuelle med det homoseksuelle – men å supplere det. Da kan forfattere og kunstnere som har vært med på å bygge vår historie og kultur bli lest og opplevd på egne premisser, og leserne vil få et bredere spekter av helter og rollemodeller å velge blant. (Monica Wegling i Trine (hjerte) Marit)

Andre forfattere behandler kjærlighet på en mangesidig måte, noe som også åpner for å diskutere hvordan vår tolkning kanskje innsnevres av vår egen erfaringsverden. Barne- og ungdomsbøker om homofili kan være fine fordi litteraturen gjør at vi kan leve oss inn i liv som kan være fjernt fra våre egne. (Her er det naturligvis en stor fallgruve: vi må ikke glemme at for noen av elevene er det nettopp homofilien som er den ekte referansen. Litteraturen åpner mulighetsområdet, den skal ikke oppfattes som eksotiske ”slik lever de der”-skildringer.) Se Tor Fretheims opplevelser med norsk(?)-lærere under behandlingen av Førskolelærerutdanningen.

Norskfaget handler også om ulike måter å snakke om og med hverandre på. Det er viktig at elevene får et bevisst forhold til hvordan de bør omtale andre mennesker for å unngå å såre.

”Det er viktig å gjøre ungdom klar over kjønnsmakten som ligger i seksuelle stereotypier, sier Anita Sundnes. I sin hovedoppgave i pedagogikk "Kamp om ordet. En fortolkende studie av seksuelle skjellsord blant ungdom", gjorde hun feltarbeid i skolegården og intervjuet tolv 10.klassinger på en skole i Oslo øst. Første spørsmål var hva som er de verste skjellsordene. Svaret er: "hore", "homo" og "morrapuler" – det vil si en som ligger med moren sin.” (Fra artikkelen ”Seksualisert trakassering på timeplanen” fra Kilden. http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=36737)

Jeg vil ikke fortelle det til dem i klassen, jeg tror ikke de vil forstå. De andre gutta kaller en i parallellklassen for homoen, Og jeg er med, fordi jeg er redd de skal forstå at jeg er homo. Det er jo ikke engang sikkert han andre er det. Jonas, 16 år (Sitert i Forelsket, ei brosjyre fra LLH.)

Pedagogikk

Studentene skal ”ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten til å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø” (Rammeplanen for allmennlærerutdanningen s. 20)

I store deler av pedagogikkfaget kan man trekke inn homofili. For eksempel: Hva hjelper det å få faglig hjelp hvis man ikke blir sett? Underviser man om Maslows behovspyramide, er dette et godt eksempel på at det er noe som mangler i fundamentet når omgivelsene ikke respekterer elevens seksuelle legning. Innen temaet skole-hjemsamarbeid er det enkelt å lage case hvor homofili er et tema. Det kan gjelde foreldre som er homofile, barn som er homofile eller at skolen underviser om homofili på en måte som ikke alle foresatte setter pris på.

Homofilibegrepet kan også gi et artig eksempel på begrepsutvikling – hva forbinder barn med homofili? Hvilke inntrykk bygger de på? (Deler av filmen ”It’s elementary” egner seg her.)

”Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at det er noe jeg skammer meg over. Jeg vil at elevene mine skal kunne være åpne overfor meg, da må jeg være åpen overfor dem.” (Christian, lærer (Sitert fra brosjyren ”inntil det motsatte er bevist, er alle liksom hetero”, LLH 1999.))

Matematikk

”Många tänker inte på att ett räkneexempel som handlar om inköp till Evas och Mikaels familj faktiskt framhåller heterosexualitet, att det kan ge en signal till den enskilda eleven att ”ordet familj förutsätter man och kvinna”. Men om det skulle handla om Sebastians och Patriks hem finns det säkert personer som reagerar.” (Anders Birgander: Avvikande eller annorlunda, Tidskrift för lärarutbildning, nr 1-2 2004 s. 49-60.)

Nei, det er ikke vanskelig å trekke homofili inn i matematikkundervisningen. Det er ikke snakk om at homofili skal være hovedtemaet for undervisningen, det er bare snakk om at ikke matematikkundervisningen i seg selv skal signalisere at heterofili er det eneste mulige. I den grad vi på høyskolen skal bedrive ”eksemplarisk” undervisning, bør det også inngå i undervisningen ved HiO.

Inger-Lise Blyverket har nevnt et eksempel på undervisningsopplegg fra videregående skole som også (i tilpassede former) kan brukes ved HiO. Elevene blir bedt om å sette seg parvis sammen. Så sier hun: ”Nå har dere valgt den dere skal leve resten av livet sammen med.” Parene får deretter i oppgave å se for seg økonomien sin, og de skal etter hvert i banken for å låne penger. Noen av elevene spiller forskjellige banker, og masse matematikk foregår mens parene regner på forskjellige tilbud, blant annet knyttet til serie- og annuitetslån. De går helt inn i rollene, og ”glemmer” etter hvert at en del av parene er homofile par (bortsett fra at de trekker det inn i diskusjonen når de forklarer sin økonomiske situasjon).

Er det nødvendig å gjøre slike ting i matematikktimene? Til det er det vel bare en ting å si: Den generelle delen av læreplanen gjelder i alle fag, også i matematikk.

KRL

”Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet.”, og studentene skal ”forstå betydningen av religion og livssyn for barns sosialisering, inkludert kjønns- og likestillingsperspektivet” og ”kunne drøfte etiske spørsmål på grunnlag av faglig kunnskap og innsikt i elevenes livssituasjon” (Rammeplanenen for allmennlærerutdanningen s. 23-24)

Ulike religioner og livssyns syn på seksualitet (og homoseksualitet spesielt) kan godt belyses i KRL-faget i lærerutdanningen. Her kan Platons Symposion (Drikkegildet) danne en fin kontrast til noen religioners syn. Lærere bør kjenne noen religioners og kulturers syn på seksualitet for å kunne fungere godt i den flerkulturelle skole. Homofilisaken er også et godt eksempel på hvordan trossamfunn kan endre holdning i omstridte spørsmål over tid. Fordelen med homofili som eksempel er at det ligger såpass nær i tid.

Homoseksuelle handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting de er, og skulle de i prinsippet være straffefri, da er det ikke mulig å nekte at et nytt moral- og rettssyn er på ferde. (…) En må være merksam på at vi her står overfor en samfunnsfare av verdensdimensjoner (…)” (Fra bispemøtets protokoll 1954)

I etikkdelen av KRL-faget er det også nærliggende å trekke inn samlivsspørsmål.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulike former for kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene. (7. trinn) reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. (10. trinn) (Kunnskapsløftet)

Engelsk

Studentene skal ”kunne velje ut og leggje til rette for variert pedagogisk bruk av tekstar som fangar interesse hos både gutar og jenter – og som er tilpassa dei føresetnadene barna har” (Rammeplanen for allmennlærerutdanningen s. 31)

Se norskfaget – mange av de samme innfallsvinklene kan også brukes i engelskfaget.

Natur- og miljøfag

Studentene skal ”ha kunnskap om kropp og helse” og ”kunne legge til rette for diskusjon av etiske utfordringer knyttet til naturfag generelt og til spesielle undervisningsopplegg, for eksempel om seksualopplysning eller rusforebyggende arbeid” (Rammeplanen for allmennlærerutdanningen s. 41-42)

Elevene i skolen gjennomgår en dramatisk utvikling i løpet av skolegangen – en utvikling som de bare delvis er forberedt på gjennom samtaler med familie, venner og media. En vitenskapelig holdbar framstilling av utviklingen vil være til støtte for elevene i den perioden. Dette innebærer også at elevene får forståelse for at mangfoldet i naturen også omfatter oss mennesker, for eksempel når det gjelder seksuell identitet. På grunn av dette er det viktig at lærerstudentene også lærer om dette. Videre er skolen en arena for å informere elevene om seksuelt overførbare sykdommer. Det kan være en tendens til at lærere ”antar” at elevene er heterofile når slik informasjon gis. Dette til tross for at homofile elever trenger slik informasjon i like stor grad som heterofile.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: forklare hva som skjer under puberteten, og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering. (7. trinn) drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. (10. trinn) (Kunnskapsløftet)

I tillegg er det naturligvis fint om elevene unngår misforståelsen om at heterofili er mer "naturlig", ved å lære om homofili i naturen.

Samfunnsfag

”Spesiell oppmerksomhet skal heretter vises homoseksuelle. De er motstandere av normalt fellesskap mellom mennesker. Homoseksuelle handlinger hindrer reproduksjonen og må derfor utryddes om ikke den tyske rase skal dø ut. Homoseksuelle skal ikke vises nåde.” (Ordre til Gestapo i 1938 (sitert i Trine (hjerte) Marit side 57.)

Under annen verdenskrig var homofile en av flere grupper som ble utsatt for systematisk utryddelse. Dette bør naturligvis nevnes i forbindelse med arbeidet med annen verdenskrig. Det danner også et bakteppe for å studere den frigjøringskampen som homofile har ført parallelt med kvinners og svartes frigjøringskamp. Til sammen utgjør disse frigjøringskampene (og det enkelte kaller ”normoppløsning”) at vi i dag på mange måter har langt større personlig frihet enn man hadde på 1930-tallet. Lærere bør kjenne til mer homohistorie enn dette. Dersom elever synes homoparaden er spesiell, bør en lærer kunne fortelle om den historiske bakgrunnen (Stonewall-opprøret i 1969). Mer homohistorie finner man for eksempel i Trine (hjerte) Marit s. 56-65.

”I faget skal det legges vekt på bærekraftig utvikling, likestilling, toleranse og respekt for ulike kulturer. Reflektert, kritisk og begrunnet holdningsdanning er derfor en viktig oppgave for en lærer i samfunnsfag.” (Rammeplanen for allmennlærerutdanningen s. 43)

Ordet ”heteronormativitet” er neppe et velegnet ord til bruk i undervisningen, men innholdet i begrepet er fint til bruk i samfunnsfagundervisningen, tilknyttet kjønnsroller, press/krysspress…

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samtale om familiens oppgaver og om forskjellige familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier hvor foreldre har samme kjønn og familier med flere sett foreldre. (4. trinn) samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknytning til kjærlighet, samliv og familie. (7. trinn) (Kunnskapsløftet)

Kroppsøving

Garderoben eller banen blir et møtested der ”de andre” ikke får delta; i kjønnsdelte leire utvikler en bestemte holdninger til hverandre. (…) I gutteleiren vil det ikke sjelden utvikle seg en machokultur der det er viktig å hevde seg overfor hverandre ut fra gitte koder. Forholdet til det motsatte kjønn er også her viktig for å bekrefte maskulinitet og kontroll, og garderoben blir ofte stedet der utveksling av egne prestasjoner foregår. Å være annerledes i en slik sammenheng vil være et brudd med kulturen og en resignasjon i forhold til selvhevdelsesstrategien. (…) En slik situasjon skaper lite rom for forskjeller, og umenneskelig press på den eller de som eventuelt ikke føler at de passer inn i den heteroseksuelle normaliteten. (Trine (hjerte) Marit s. 116)

Heidi Eng og Ulla-Britt Lilleaas er to av forskerne som forsker på idrettsmiljøer og homoseksualitet. ”Idrettsmiljøer gir mulighet til mye enkjønnet samvær i garderoben, på reise og når de sover på samme rom under turneringer. – Siden det er så mye homososialt samvær, blir det viktig å markere avstand til homoseksualitet, sier Lilleaas. Hun viser til mannsforsker Victor Seidler som hevder menn ofte fungerer som kjønnspoliti ovenfor hverandre. Han mener menn bruker mye tid og krefter på å bevise sin maskulinitet. Når de ikke tør å vise følelser eller de sårbare sidene, kan det være et tegn på menns homofobi.” (Fra artikkelen ”Maskulin idrett: homsefri sone?” på Kilden. http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=37145)

Studenter som studerer kroppsøving for å bli kroppsøvingslærere bør reflektere over disse problemstillingene og tenke over hva som kan gjøres for at deres garderober ikke skal bli ”homsefrie soner”.

Kunst og håndverk

I kunsthistorien behøver ikke det forties at en del kunstnere har vært homofile – det er ikke sjelden relevant. For øvrig ønskes innspill.

Musikk

I musikkhistorien behøver ikke det forties at en del musikere/komponister har vært homofile – det er ikke sjelden relevant. For øvrig ønskes innspill.

Heimkunnskap

Studentene skal ”kjenne til barns oppvekstvilkår i dag, familiestrukturer, familiens rolle i et moderne samfunn og betydningen av samarbeid mellom skole og hjem” og ”kunne iverksette helsefremmende arbeid blant barn og unge” (Rammeplanen for allmennlærerutdanningen s. 33)

Drama

Ved hjelp av drama kan elever settes i en posisjon hvor de må leve seg inn i en annen persons situasjon. Det kan utnyttes i alle fag, men det kan også utnyttes i forhold til homofili. Likestillingssenterets ressurshefte ”Ungdom, film og kjønn. Håndbok for lærere om likestilling” skisseres et opplegg ”Romskip mot fordommer”, hvor elevene settes i en situasjon hvor de konfronteres med egne (eventuelle) fordommer mot homofile.