Selverkjennelse

From Homoproff

Revision as of 11:15, 26 August 2006 by Admin (Talk | contribs)
(diff) ←Older revision | view current revision (diff) | Newer revision→ (diff)

En generell mangel på informasjon om homofili og stor mangel på rollemodeller gjør at lesbiske og homofile vokser opp med en forventning om å leve heterofilt. Mange av oss vil etter hvert akseptere og forstå det faktum at vi er homofile. Det er dette som kalles selverkjennelse. Tidspunktet for selverkjennelse varierer. Noen skjønner at de er homofile allerede som barn, eller i tidlig ungdom, mens andre blir voksne før de vedkjenner seg en homofil identitet. Ofte bortforklares følelser rettet mot eget kjønn: ”Jeg er jo gift og har barn – jeg kan umulig være lesbisk, selv om jeg tenker på Marit hele dagen.” Eller: ”Jeg ser ikke ut som en lesbe – de ser jo ut som menn. Jeg kan vel ikke være lesbisk da?” Årsaken til at homofile følelser lett bortforklares, er at homofile – som folk flest – er vokst opp med samfunnets fordommer og myter om homofile. Det kan være vanskelig å innse at man er en av dem man har fordommer mot. For noen er det å være homofil knyttet til så mye skamfølelse og negative assosiasjoner at tanken på det skyves vekk. Det er ikke uvanlig å fortrenge det til i godt voksen alder. Som voksen er man gjerne etablert som heterofil, og å da velge noe annet fører til at man får et troverdighetsproblem i forhold til omgivelsene. Ens ektefelle vil kanskje føle seg lurt og sveket, og ens barn vil synes det er flaut og uforståelig plutselig å ha en homofil far. Omgivelsene forstår ikke hvor vanskelig det kan være å erkjenne overfor seg selv at en er homofil, og at dette faktisk for noen tar et halvt liv, eller et ekteskap.

Det er en lang prosess fra å forstå at man er lesbisk eller homofil til å godta det fullt og helt og ikke lenger synes at det er noe skammelig ved det. Selvakseptering kan på flere vesentlige punkter være vanskeligere for homofile enn for andre minoritetsgrupper fordi:

  • man vokser opp med den heterofile kjernefamilien som norm, fordi ens foreldre som regel er heterofile.
  • I skolen og samfunnet for øvrig finnes det svært få rollemodeller.
  • Det å være homofil kan ikke sees på en. Det betyr at det er mulig å velge om en vil stå frem eller ikke. Det betyr også at det noen ganger kan være vanskelig å se at en ikke er alene, men at det er mange andre lesbiske og homofile overalt i samfunnet.

(Fra Ta ansvar Vis omsorg, en brosjyre fra LLH.)


Les videre: Å "komme ut"

Personal tools