Færøysk

From Nn P Norsk

Færøysk er et vestnordisk språk som stammer fra vestnorske dialekter på 1000-tallet. Færøysk er mer likt norsk enn islandsk fordi færøysk har hatt tettere kontakt med Norge og England. Færøysk er i det virkelige liv det offisielle språket på Færøyene, men er også brukt av flere nasjoner i Nova Norway.

Contents 1 Alfabetet 2 Lokalt 2.1 Skatval-Brandenburg 2.2 Skatval 2.2.1 Færsk

Alfabetet

Majusklene, eller de store bokstavene:

A

Á

B

D

Ð

E

F

G

H

I

Í

J

K

L

M

N

O

Ó

P

R

S

T

U

Ú

V

Y

Ý

Æ

Ø

Minusklene, eller de små bokstavene:

a

á

b

d

ð

e

f

g

h

i

í

j

k

l

m

n

o

ó

p

r

s

t

u

ú

v

y

ý

æ

ø

Lokalt

Skatval-Brandenburg

Skatval-Brandenburg har en stor andel færøyskkyndige, og disse snakker en versjon som er helt lik den som snakkes på Færøyene.

Skatval

Skatval har en mindre andel av befolkningen som snakker færøysk som morsmål, og de fleste av disse bor i Forbord fylke. De som snakker den versjonen som ligger nært opp til den "rene" færøysken bor ved kysten i Ryken fylke.

Færsk

De som bor i Forbord snakker en forenklet og fornorsket versjon der uttalen er mer lik skrivemåten, og med mange importord. Dessutene er mye av den ganske komplekse grammatikken i form av kasus fjernet. De som bor ved kysten i Ryken har derfor klaget over at sendingene på den færøysktalende rikskanalen Kanal 5 kringkastes på den forenklede varianten. For de som bor ved kysten kan nemlig ikke forstå den forenklede færøysken uten å ha lært det som et nytt språk først. Den forenklede færøysken kalles færsk.

I færsk har man også et kortere alfabet:

Majusklene, eller de store bokstavene:

A

Á

B

D

Ð

E

F

G

H

I

Í

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

Y

Æ

Ø

Minusklene, eller de små bokstavene:

a

á

b

d

ð

e

f

g

h

i

í

j

k

l

m

n

o

p

r

s

t

u

v

y

æ

ø

Legg merke til at ledende o (Ó), ledende u (Ú), og ledende y (Ý) er borte. Å-lyden representeres fortsatt ved Á. Ð/ð uttales om th-lyden i engelsk, f.eks. i ordet that (slik som i islandsk språk). I standard færøysk er den nemlig stum.

Det at kasusene er borte fører til at hunkjønnsord alltid får endingene -in, -ar og -ina i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Hankjønnsordene får endingene -en, -ir og -um i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Intetkjønnsordene får endingene -an, -i og -um i henholdsvis bestemt form éntall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

Det at kasusene er borte endrer også naturligvis resten av språket også.

For å demonstrere forskjellene har vi her det først verset av den eldgamle sangen Ormen lange (Ormurin langi):

Først på norsk:

Vil dere høre kvedet mitt,
vil dere på ordene tro,
om han Olav Tryggvason,
slik skal rimet vende.

Så på standard færøysk:

Viljið tær hoyra kvæði mítt,
vilja tær orðum trúgva,
um hann Ólav Trygvason,
hagar skal ríman snúgva.

Så til slutt på færsk:

Vil deira hoyra kvæði mítt,
vil deira á orðum tru,
um han Olav Tryggvason,
slik skal ríman snuga.